André Tehrani - Atelier

FRA ATELIERET

André Tehrani

André i sitt atelier på Ensjø. Foto: Christian von Hanno / Atelier

André Tehrani er utannet ved Statens Kunstakatedmi i Oslo og Kungliga Konsthögskolan i Stockholm og vært aktiv kunstner i snart ti år. Hans systematiske samspill av formale fortolkninger og forflytninger resulterer gjerne i abstrakte og fargerike komposisjoner. Vi har besøkt André på hans atelier på Ensjø.

Hvorfor bestemte du deg for å bli kunstner?

Jeg hadde egentlig ambisjoner om å bli arkitekt da jeg gikk ut fra videregående, men følte meg ikke helt moden til å søke på det tidspunktet, så jeg tok et grunnfag i kunsthistorie på Blindern for å liksom komme i gang med studiene tidlig på 2000-tallet. Etter grunnfaget gikk jeg videre på mellomfag, men droppet ut etter noen måneder fordi jeg ville ta et år eller to på forberedende kunstskole før jeg prøvde å søke arkitektutdanninger.

Jeg hadde en snikende følelse av at jeg syntes billedkunstdelen var det mest engasjerende ved kunsthistoriepensumet allerede som grunnfagstudent, og etter det første året på Einar Granum Kunstfagskole ble jeg omsider kvitt den innbitte forestillingen min om at jeg absolutt måtte bli arkitekt – ikke minst fordi det viste seg at jeg har en svak forståelse for modellering, romlighet og tyngdekraft. Mest av alt var dragningen mot billedkunsten følelsesstyrt; på et tidspunkt ble det klart for meg at jeg rett og slett elsket den tilstanden av oppslukt konsentrasjon jeg kunne havne i når jeg malte, og jeg tenkte dermed at dette var en tilstand jeg ville prøve å oppholde meg i.

På et tidspunkt ble det klart for meg at jeg rett og slett elsket den tilstanden av oppslukt konsentrasjon jeg kunne havne i når jeg malte

Kan du fortelle litt om hvordan du jobber som kunstner?

Jeg går systematisk heller enn intuitivt til verks og begynner med å lage en metode eller en oppskrift for hvordan jeg skal gå fram. Som jeg også var inne på, vil jeg aller helst være i et utførende modus mesteparten av tiden jeg er på atelieret og det å holde fast ved en forhåndsbestemt plan er slik sett en strategi for å unnagjøre de fleste valgene som må tas i prosessen så tidlig som mulig.

Prosessen. Christian von Hanno / Atelier

Noe som også virker inn på fremgangsmåten er at jeg lider av en slags kunsterisk beslutningsvegring og er mer komfortabel med å forholde meg til fastsatte parametre når jeg lager et verk – enten det er en målenhet, et størrelsesforhold, et geometrisk mønster eller en fargeskala. I tilfeller der jeg setter hele eller deler av produksjonen bort – for eksempel til en billakkerer eller et metallverksted – blir denne forkjærligheten for formale defaults og standarder ladet med noen mer konseptuelle prioriteringer, muligens, men når det gjelder bildene jeg produserer for hånd er metoden forbundet med en slags arbeidsmaur-pragmatikk.

Det er det manuelle arbeidet med materialene og de praktiske, perseptuelle erfaringene jeg gjør meg underveis i prosessen som har verdi for meg, og derfor ser jeg på alle andre motivasjoner for å jobbe som underordnet.

Det er det manuelle arbeidet med materialene og de praktiske, perseptuelle erfaringene jeg gjør meg underveis i prosessen som har verdi for meg

Hvor henter du inspirasjon fra?

Mest av alt fra å se på malerier, gamle som nye. Jeg er dessuten en musikknerd med temmelig sprikende lyttevaner og kunstinteressen min er langt på vei drevet av en historisk graving av samme type som platesamlere ofte bruker uforholdsmessig mye tid og krefter på. Ikke det at jeg er noen sånn retro-nostalgiker, altså – langt ifra – men de siste fem-seks årene har jeg periodevis gjort dypdykk i noen spesifikke retninger og avarter av høymoderne og tidlig postmoderne kunst, som for eksempel unisme, systemic painting, californisk minimalisme og op-art.

Felles for flere av disse retningene er at de i sin tid enten ble forbigått i stillhet eller utsatt for surmaget kritisk resepsjon, og dermed ble forvist til randsonen av diskursen. Dette er i og for seg kanskje ikke grunn nok til å ta denne halvglemte formalismen fram igjen, men personlig har jeg fått stort utbytte av nerdingen på disse bevegelsene – ganske enkelt fordi billedspråket på vidt forskjellige måter fortsatt virker nytenkende og eksentrisk.

Hva ønsker du å uttrykke eller formidle med kunsten du lager?

Generelt sett er jeg i større grad ute etter å få publikum til å fokusere blikket enn å formidle et definert meningsinnhold. Selv om jeg jobbet mer konseptuelt i årene like etter at jeg gikk ut fra akademiet, har det gradvis blitt viktigere for meg å prøve å utradere den typen innhold-på-påstandsnivå jeg kan oppleve som irriterende didaktisk i møte med såkalt research-basert kunst.

I stedet for å validere det jeg gjør ved å peke på utenforliggende teori og tankegods, er jeg interessert i å rette oppmerksomhet mot de lokale spenningene som finnes rent sanselig på lerretet. Mest av alt vil jeg at maleriene mine skal kunne gi en tilsynelatende avsenderløs skjønnhetsopplevelse lik den man kan oppleve i noen typer programmert musikk, i form av en slags anonymisert skjønnhet som gir inntrykk av å bare ha oppstått i et system uten administrator – à la nydelig vær eller noe sånt.

I stedet for å validere det jeg gjør ved å peke på utenforliggende teori og tankegods, er jeg interessert i å rette oppmerksomhet mot de lokale spenningene som finnes rent sanselig på lerretet.

Hva er dine overordnede målsetninger som kunstner?

Målet mitt er i all beskjedenhet å forstå mediet mitt så godt som mulig, ved å finne ut så mye jeg kan om maleriets historie, materialitet, teorier og virkemidler. Ellers er det fint lite jeg har ambisjoner om å kommunisere – i hvert fall som kan kokes ned til en komprimert pitch i et format som dette – bortsett fra at jeg vil bringe til torgs noen mer eller mindre selvtilstrekkelige kunstobjekter som kan henge på en vegg med en viss myndighet.

Det jeg bruker arbeidsdagene mine til handler altså mer om å vende ryggen til verden utenfor atelieret enn å interagere med den – om å fordype seg i et formålsløst og unyttig spill for spesielt interesserte, som jeg riktignok håper at genererer noen bilder det kan være verdt å bruke tid foran.