Fra atelieret - Siren Elise Dversnes Dahle - Atelier

Fra atelieret - Siren Elise Dversnes Dahle

På atelierbesøk hos Siren Elise Dversnes Dahle i Prindsen atelierfellesskap. Foto: Christian von Hanno/Atelier.

Vi befinner oss i Prindsen atelierfellesskap hvor vi møter kunstneren Siren Elise Dversnes Dahle. Hun er en av mange kunstnere med atelier i det sosialhistoriske anlegget midt i sentrum, opprinnelig kalt Prinds Christian Augusts Minde, som har spilt mange roller i Oslos lange byhistorie.

Atelieret til Dversnes Dahle er et behagelig sted å være. Hun har en stor vev plassert inntil veggen sammen med flere ulike arbeider, enten de er i prosess eller ferdigstilt står de side om side på gulvet. Det er høyt under taket og luftig på det lille arbeidsrommet, til tross for en mindre flatterende utsikt ut til Storgata og det evigvarende byggeprosjektet.

– Når trikken kjører forbi, da rister det i bygget og i veven. Det blir en sånn naturlig skjelving i vevnaden, man må konsentrere seg ekstra fordi det hele tiden kommer forskyvninger.

Detaljbilde vev. Foto: Siren Elise Dversnes Dahle.

Dversnes Dahle arbeider med vev, skulptur, installasjon og fotografi. Hun er sterkt opptatt av begreper som forfall og ruin, både som idé og konkret form. Forholdet mellom arbeid, kropp og rom er en viktig del av den kunstneriske praksisen, og verkene utvikles som regel direkte i visningsrommet hun stiller ut i. På denne måten tilfører hun utstillingen et viktig stedsspesifikt element. Dette ble forsterket under soloutstillingen Silent Drift på SOFT galleri i 2020.

– Den måten å jobbe på tror jeg kommer litt av størrelsen på atelieret, samtidig er jeg også veldig opptatt av sted, stedet jeg stiller ut på – at kunsten skal forankres mest mulig til det.
Detaljbilde fra utstillingen Silent Drift, Soft galleri 2020. Foto: Øystein Thorvaldsen.


– Til utstillingen på SOFT galleri hadde jeg på forhånd valgt meg ut noen materialer som skulle bli med inn i gallerierommet som byggemateriale til arbeidet jeg ville bygge der. Disse materialene var håndvevde tekstiler, betong, fargepigment, forskalingsmaterialer, samt lecablokker. Utstillingen blir organisert litt som på en byggeplass og arbeidet blir til på stedet. Plasseringen av de ulike arbeidene blir jobbet fram som en koreografi, ettersom kroppen min beveger seg i rommet og blir kjent med det.

Fra Dahles soloutstilling Silent Drift på SOFT galleri i 2020. Foto: Øystein Thorvaldsen

– Er ikke nervene litt i høyspenn, i tilfelle det ikke fungerer som det skal?

– Ja, det er jo absolutt en mulighet for at ting ikke blir som jeg hadde tenkt eller at elementene ikke fungerer sammen. Det må jeg leve med, det er en risikoen jeg tilfører arbeidet mitt.

Kvadraturvandringer

Også fargene hun jobbet med under utstillingen på SOFT hadde en forankring til stedet. Det krevde en runde rundt i Kvadraturen for å hente inntrykk fra nærområdet til galleriet. Vi lurer på om ikke Kvadraturen er et litt grått og vanskelig område å samle farger fra.

– Det er masse fine farger der hvis man er litt observant. Det er jo den eldste delen av Oslo, så det finnes mye av denne brente rødtonen. Men det er også en del grått som har kommet inn i senere tid, så det ble en variant av den rød, men med en del grått i.

– Grunnen til at fargen ble litt tonet ned var også for å tilføre et slør og forsøke å dra ned tempoet utenfra. Jeg ønsket å skape et sted i byen for stillhet og ettertanke.

Kvadraturvandringer 9 (2020) av Siren Elise D. Dahle. NB. fotografiet er solgt.

Denne rustrøde fargetonen hun snakker om kommer godt fram i et fotografi hun har hengende på veggen i atelieret med tittelen Kvadraturvandringer (2020), hvor Dahle har klart å fange denne varme fargepaletten i detaljene av et byggestillas.

– Særlig i fotografiene mine handler det om å stoppe opp og å finne det rette moduset. Det gjør jeg ved å for eksempel gå til atelieret, og finne en driv som man er ute etter når man er i atelieret. Jeg oppdaget at det å gå er veldig viktig for meg, da går jeg meg på en måte inn i atelieret.

– Jeg tenker at atelieret er ganske mye mer enn dette rommet her. Bildene på veien, av de tingene som bare ligger der – søppel som for meg kan være et stilleben på gata, som jeg synes er perfekt. Det må jeg fange fordi det kan komme en vind og ødelegge det i neste øyeblikk. De tingene der er viktig i fotoene.

Prindsen atelierfellesskap

Dversnes Dahle har vært en stor pådriver for at Prindsen atelierfellesskap ble til. Det startet med en masterutstilling i kjelleren til nabobygget sammen med kunstnergruppa Svartjord, som da bestod av Yola Maria Tsolis, Mari Østby Kjøll, Luca Andreotti og Dversnes Dahle selv.

Kunstnergruppa Svartjord. Fra venstre: Siren Elise Dversnes Dahle, Yola Maria Tsolis og Mari Østby Kjøll. Foto: Ignat Wiig.


Kunstnergruppa ble nominert til Oslo Opens hederspris i 2019 for deres arbeid med etableringen av Prindsen atelierfellesskap.

– Da var det helt øde her, lokalene stod bare brakke. Det var et lite eventyrland med blomstereng og mye rart som lusket rundt i gatene, men vi fikk kloa i tredje etasjen her som vi er i nå.

Siren på atelieret. Foto: Christian von Hanno/Atelier.

Siden den gang har Prindsen atelierfellesskap huset opp til 15 kunstnere på det meste. Vegger har blitt slått ned og rommene gjort større. For Dversnes Dahle er atelieret et sted hvor trådene samles.

– Jeg bruker atelieret i forkant av en utstilling til å bygge meg opp for kamp. Jeg gjøre de forberedelsene jeg kan, tester ut fargen, prøver ut materialer sammen, sanker materialer,  leter etter kombinasjoner, leser, skriver notater og samler mentale bilder for å bygge et reisverk jeg kan ta med meg inn i stedet hvor arbeidet skal bygges opp.

Besøk Sirens Atelier-profil.